Oslolue

Jeg har strikket en Oslolue etter mønster av Petite knit. Siden jeg har strikket flere av denne lua før valgte jeg å strikke denne i en litt mindre størrelse da jeg synes de fort blir litt store i størrelsen. Jeg synes egentlig at de fleste av luene jeg strikker etter hennes mønster fort blir litt store. Det tror jeg kommer av at jeg ikke sjekker strikkefastheten min når jeg skal strikke luer. Denne lua er enkel å strikke på ble den brukt til tvstrikk. Hvem som blir mottaker til denne lua vet jeg ikke, da den etter vask skal doneres til et godt formål. Siden det er flere lag med strikket stoff over ørene vil mottakeren i hvert fall ikke fryse på ørene.

Lua er strikket i Arwetta fra Filcolana på pinne nummer 3,5. Den ble strikket i dobbelt garn. Garnet jeg har brukt fikk jeg i et garnbytte for flere år siden. 
 

Rullestolteppe

Når jeg begynte å bruke rullestol i dårlige perioder for noen år siden fant jeg fort ut at jeg trengte et teppe som var bredere enn de vanlige teppene. Jeg ville ha et som var bredt nok til at jeg fikk det godt rundt beina når jeg var ute med rullestolen. Med friskt mot gikk jeg i skattkammeret mitt og fant frem garnet jeg trengte og satte i gang. Det jeg ikke tenkte på var at dette ville det bli tungt og varmt å jobbe på etter hvert som det vokste. Det ble såpass tungt at jeg har holdt på med det i en del år. Men nå har jeg endelig fått det  ferdig. 

Jeg har heklet teppet i Fabel fra DROPS med heklenål nummer 3. Jeg heklet det etter granny stripe prinsippet. Det gikk med mye garn til teppet, så jeg fikk brukt opp en del rester og enslige nøster. Alt garnet bortsett fra 2 nøster fant jeg i skattkammeret mitt. Jeg hadde mye fabel der siden jeg ikke visste at DROPS pleier å ha salg på garntypene sine jevnt å trutt når jeg begynte å få skikkelig strikkedilla. Jeg har enda en god del Fabel igjen i skattkammeret, men tror ikke jeg blir å hekle slike store tepper av det.

Når jeg startet på teppet var det ingen mønster på det, men nå er det kommet et som heter Granny stripe blanket som er laget av Greenletterday
 

Stripete lue

 

Denne stripete lua ble påbegynt en kveld jeg trengte et enkelt strikketøy som det var greit å holde på med når jeg så på tv. Jeg tok et lite letetokt i skattkammeret mitt og endte opp med 2 rester etter noen julegaver jeg hadde strikket. Restene var for små til at jeg kunne strikke en ensfarget lue, men når jeg strikket striper var det mer enn nok. Jeg liker å strikke striper inne i mellom. Da havner jeg fort i "bare en stripe til" bobla. Det skjedde med denne lua helt til jeg kom til fellingene på toppen. Da ble den lagt til side, så dermed tok det ei stund før jeg tok den frem for å gjøre den ferdig. 

Lua er strikket i Smart fra Sandnes Garn på pinne nummer 3 og 3,5.

Stemplet korssting

De siste årene har jeg fått veldig sansen for å brodere på slike broderier der motivet er stemplet på stoffet. Det er stemplet med symboler og andre farger så det er ganske vanskelig til tider å se hvordan motivet vil bli til slutt. Etter hvert som man broderer kommer motivet mer og mer frem. Bildet som følger innlegget er tatt helt i starten når jeg bare hadde sydd litt nede i venstre hjørne. Jeg har flere slike broderisett liggende  på lur, så når dette etter hvert blir ferdig kommer det nok fort et nytt ett under produksjon. For meg er det god finmotorisk trening, og det er bare en fin fin bonus.

Dette broderiet er i fra Harry Potters film univers, det er når de får det første glimtet av Galtvort skole. Det broderes med korssting på et 11 ct stoff med 3 tråder av broderingstråd. Hver av de broderingstrådene består av 6 tråder så du bruker halve tråden om gangen.

Helt nederst i innlegget kan du se hvor langt jeg er kommet på dette bildet nå, og da ser du også hvor stor forskjellen er på hvordan motivet er i starten og hvordan det blir. Jeg blir veldig fasinert av forvandlingen som skjer.

13 pair plunge I # 4

 

Selv om jeg ligger en del etter planen med sokkestrikkingen min, regner jeg med at jeg skal komme meg greit i havn til denne samstrikken er ferdig. Mangler 9 par som må ferdigstilles innen utgangen av 30 juni 24, og det regner jeg med skal gå veldig greit. Hvis jeg ser at det begynner å bli fare på ferde for å rekke tidsfristen planlegger jeg å strikke noen babysokker til en NFI avdeling siden det går veldig kjapt å strikke.

Sokkene her har jeg strikket etter den metoden bestemor lærte meg da jeg var i tenårene. Garntypen jeg har brukt er Silja strømpegarn fra Gjestal i farge "328". Jeg har brukt pinne 3 på sokkeparet.  Størrelsen på dette sokkeparet er ca 22, og etter planen skal dette sokkeparet få være med på julemarkedsstanden min når den tiden kommer.

Bakers twine

I fjor sommer fikk jeg øynene opp for et mønster på grytekluter som jeg fikk helt dilla på. Hvis jeg ikke husker feil strikket jeg 5 par i løpet av sommeren, og de fleste av de havnet under noen juletrær rundt forbi. Selv om det ble strikket flere slike i sommer er jeg fremdeles ikke ferdig med dette mønsteret. Mønsteret er kjappstrikket og morsomt, og gryteklutene blir veldig forskjellige ut i fra hvilke farger du bruker på garnet. Og siden det strikkes med 3 tråder om gangen kan man få veldig mange fine variasjoner. Dermed tenker jeg at dette paret, og fremtidige par, haver i gavekassen min. Det er utrolig kjekt å ha noe småtteri klart der hvis jeg plutselig skulle trenge en liten gave til en eller annen anledning. Mønsteret jeg strikket heter Bakers twine og er laget av DUCATHI.

Jeg har strikket gryteklutene i garntypen Safran fra DROPS i fargene 05, 06 og 07. På hanken brukte jeg pinne 2,5 og på selve grytekluten brukte jeg pinne 3,5.
 

Planlagte prosjekter

En ting til jeg har begynt å gjøre for å redusere antall påbegynte prosjekter er at jeg har plassert planlagte prosjekter med garn i prosjektposer. Dette begynte jeg med høsten i fjor. Siden jeg skriver ned hvilken plan som er i hvilken pose slipper jeg å legge opp til det med en gang for å huske hva jeg hadde tenkt å bruke garnet til. Jeg har alltid full kontroll på hvilke prosjekter som er på pinnene takket være ravelry som jeg bruker mye, men den kontrollen har jeg ikke hatt på planene mine. Nå har jeg det siden jeg legger det klart i poser med nedskrevet plan. I skrivende stund har jeg 29 planlagte prosjekter, så posene på bildet er bare et utvalg. Jeg har også noen tomme poser klare i tilfelle flere planer skulle melde seg. 

Jeg har også merket meg at når jeg gjør det på denne måten får jeg brukt mer av alt det fine garnet jeg allerede har. Siden jeg alt har noen planer klare bruker jeg lengre tid på å finne ut hva slags garn jeg vil bruke i nye planer, og dermed kikker jeg mer på hva jeg allerede har i skattkammeret mitt. Dermed får jeg brukt mer av alt det fine garnet jeg har tilgjengelig, og skulle jeg mangle en mønsterfarge eller to så har butikkene det.  
 

Påbegynte prosjekter

Jeg pleier alltid å ha noen strikkeprosjekter på gang, men nå synes til og med jeg at det begynner å bli litt mange. Bildet her viser bare et lite utvalg av prosjektene mine. 1. januar hadde jeg 28 prosjekter som jeg hadde under produksjon. Dette tallet vil jeg gjerne få ned, så jeg valgte meg ut 25 av dem som jeg laget meg et bingobrett av. Jeg har også lagt inn noen små premier på bingobrettet mitt slik at jeg skal få litt ekstra motivasjon til å fullføre flest mulig av dem. Det at podkasten "Brit strikkenerd" har en samstrikk som går ut på at du skal fullføre prosjekter som var startet på før 2024 er også en god motivasjon. 

Jeg har også laget meg et system som gjør det enklere for meg å huske hvilket prosjekt som er i hvilken prosjektpose. Blant annet blir hvert av prosjektene mine blir boende i samme prosjektposen til det er ferdig nå. Før kunne jeg bytte litt rundt på hvilket prosjekt som var i de forskjellige posene. Det skjer ikke lengre, og det har gjort det lettere for meg å ha kontrollen. 
 

Ta vare på øyeblikkene

Etter en tid med utfordringer har jeg begynt å tenke på noe. Hverdagen og livet skjer så fort at mange, meg selv inkludert, glemmer å ta vare på mange av de gode øyeblikkene som er der hver dag. Det er så mange gode øyeblikk som blir borte i stresset med å få hverdagen til å gå rundt. De blir rett og slett ikke lagt merke til. Jeg skal øve meg på å bli enda bedre til å samle de gode øyeblikkene, både store og små, i minnebanken min så jeg kan ta de frem på dager der jeg trenger det. I utgangspunktet er jeg ganske flink til å se det positive i ting, men jeg glemmer å ta vare på mange av de gode øyeblikkene i hverdagen. Det er noe jeg virkelig vil bli bedre på. Når utfordrende tider kommer er det godt å ha slike øyeblikk å tenke på. Det å sette enda mer pris på det gode tingene, og øyeblikkene, i livet vil gjøre dagene mine enda mer positive og jeg tror det vil gjøre motgangen lettere å komme gjennom når den kommer.

Bildet som er med på innlegget er et herlig øyeblikk for meg. Jeg hadde fått meg en ny rullestol som kunne kjøre på grusvei. På grunn av den nye stolen kom jeg meg ut på en av mine favorittplasser for første gang på mange år. Det var et herlig øyeblikk som jeg har kunnet ta frem når jeg har trengt det.

 

13 pair plunge I # 3

Dette lille sokkeparet har vært ferdig en stund, men av ulike grunner har jeg ikke fått vist det frem på bloggen før nå. Det er jo bedre å få vist de frem litt seint enn aldri. Jeg har strikket etter mitt eget mønster "Babysokker" Planen med dette lille sokkeparet er å gi det til nyfødtintensiven på sykehuset. Jeg pleier å levere inn noen små sokker og luer som jeg har strikket med ujevne mellomrom. For meg er dette en fin måte å bidra med noe som kan gi noen litt glede når de er i en sårbar situasjon. I tillegg er det en fin måte for meg å bruke opp rester med garn som er for små til mye, men som er mer enn nok til et par med slike småsokker. Jeg brukte 14 gram med garn på dette lille paret, så jeg pleier å tenke at har jeg 15 gram igjen av et nøste babyull er det nok. Dette stemmer for det meste, men det hender innimellom at enkelte garn trengs det 16 eller 17 gram av.

Jeg har strikket dette sokkeparet i Klompelompe tynn merino i fra Sandnes garn på pinne nummer 2,5

 

God jul

 

Jeg vil ønske dere alle en riktig GOD JUL. Håper dere får gode dager.

Litt mye veske

Da jeg kom hjem fra MS senteret lå det en bursdagsgave fra Ole og ventet på meg. Oppi der var det blant annet en garnpakke til en heklet veske som heter "Litt mye veske". Mønsteret på den er laget av Åse Meinich Lømo. 

Jeg har hatt lyst til å hekle denne vesken lenge fordi det så så morsomt ut. Det var kjempemorro å hekle den, men måtte ha pauser innimellom. For mine hender ble det litt tungt å hekle med en så stor heklenål, så dermed ble den heklet i flere etapper. Hadde jeg vært mer dreven i hekling med stor heklenål ville antagelig veska blitt ferdig på en kveld. Jeg brukte litt flere dager og slapp unna vondt i hendene og fikk det moro med hekleprosjektet flere dager. Vinn vinn situasjon det etter min mening.

Jeg har heklet veska i garntypen Hoooked Ribbon XL i fargen Lipstick red. Heklenåla jeg brukte var nummer 8.

 

Den fineste klokka

 I sommer var vi så heldige at vi fikk overta denne gamle klokka. Det er ei klokka som min oldefar kjøpte 13.04.1907 da han var på lofotfiske. Datoen kjenner jeg fordi den som solgte oldefar klokka skrev datoen bak på klokka. Det står også at klokka hadde 4 års garanti, men denne gjaldt ikke med tilført skade. Navnet på kjøpmannen som har skrevet under på garantien har verken pappa eller jeg klart å tyde. 

Denne klokka har vært plassert i flere hjem før den kom på vår vegg, hos oldefar, farfar og pappa. Slagverket var gåent da vi fikk den, så den ble plassert hos urmaker for å få den i god stand igjen. Det er nok skiftet slagverk i klokka, for pappa mener det er en litt annen lyd i den nå enn den han husker fra før. Jeg kan ikke huske hvordan lyden var i den før, så det er ikke noe som betyr noe for oss. Vi er fornøyde med at den slår, og at vi har en fin klokke med en historie vi kjenner til. 

 Med en så gammel klokke så er det ikke noe rart at det kom en liten serie med småfeil som måtte rettes opp i, så den har vært flere turer hos urmakeren. Nå håper vi rekka er ferdig sånn at vi kan ha klokka hengende på veggen. Jeg vokste opp med ei klokke som slo hel og halv time, og det har jeg savnet. Derfor synes jeg det er veldig stas at vi nå har ei klokke med slagverk på veggen. At Ole også liker slagene på klokka er bare en bonus.

Opphold på MS senteret

 

For noen dager siden kom jeg hjem etter å ha vært 3 uker på MS senteret i Hakadal. Det var 3 uker fylt med mye forskjellig. Mye ,og mange, følelser, oppdagelser om meg selv, fantastisk flinke fagfolk, mye lærdom og ikke minst mange fantastiske medpasienter (eller innsatte som vi sa). 

Dette rehabiliteringsoppholdet hadde jeg størst fokus på et av mine største problem i hverdagen som er fatigue. Kort fortalt er det når jeg kan føle meg helt utmattet uten å ane hvorfor jeg gjør det. For meg kan fatiguen veldig ofte hindre meg i å gjøre som jeg vil, og den kan fort føre til at jeg ligger strekk ut ei god stund etter en enkel oppgave som for eksempel å sette på en maskin med klær. Dette er vel det symptomet jeg har på MS som er vanskeligst å forstå, både for meg og for andre. Det er ikke lett å forstå noe du ikke kan se eller kjenne på selv. Når jeg var på MS senteret nå fikk jeg være med i en gruppe sammen med flere andre som sliter med det samme der vi fikk undervisning i noen modeller som kunne hjelpe oss med å få en bedre hverdag. Jeg syntes det kurset var veldig nyttig. Det satte i gang mange prosesser i mitt hode, og det ga meg en del aha-opplevelser som både var nyttige og tidvis vonde og vanskelige. Prosessene går enda i hodet, og det blir en del jobb å gjøre med de nye "verktøyene" når jeg er kommet litt mer i siget. Jeg tror ikke den jobben blir helt enkel, men forhåpentlig vil jeg få en bedre hverdag etterpå. Da vil det være verdt den jobben.

Noe av det beste med å være på MS senteret er det sosiale som vi innsatte får. Alle som er der har samme diagnose, så man slipper å forklare seg. Er man sliten en dag og holder seg på rommet er det helt innafor, og ingen reagerer på det. Det blir mange gode samtaler på ettermiddagene og kveldene når man er på fellesstua. Jeg ble veldig inspirert av mine medpasienter, og jeg tenker ofte på hvor heldig jeg er som har fått lov til å være på en så spesiell plass sammen med så fantastiske mennesker.

Det ble det mye strikking på stua for min del denne turen. Vi var mange strikkere på dette oppholdet, og det var morsomt. Det var også mange som la puslespill på et stort bord på stua. Skikkelig koselig med så mange folk på stua, og det kunne fort bli en del latter der. 

Det ble også noen turer ut i nærmiljøet. Bildet som følger innlegget ble tatt en dag jeg og noen andre var ute en tur. Det var oppholdsvær når vi dro ut, men begynte å snø mens vi var ute. Jeg er glad jeg hadde med opp den ene rullestolen min slik at jeg kunne dra ut hvis jeg ville. 

My bakers hat

 

Jeg har strikket en lue. Mønsteret jeg har brukt heter "My bakers hat" og er laget av Emily Russell. Lua mi ble litt liten da jeg glemte å gå opp en halv pinnestørrelse etter vrangborden. At jeg i tillegg bommet litt på strikkefastheten hjalp heller ikke. Og når jeg først var i gang med å gjøre feil, gjorde jeg den ene typen fellinger helt feil. Selv med alle disse feilene ble lua seende bra ut, så håper den vil varme den som blir mottaker av den. Mønsteret var ikke vanskelig eller dårlig beskrevet, det var bare jeg som var litt for trøtt de gangene jeg leste på det.

Garnet jeg har brukt var jeg så heldig å få en gang strikkegjengen min hadde en pakkelek på et av treffene våre. Jeg liker veldig godt fargespillet i garnet, og funderer litt på hva jeg skal lage med restene slik at det ikke går til spille. Godt mulig det blir en lue til, men det vil i så fall bli et annet mønster. Tiden vil vise hva det blir til.

Garntypen jeg har brukt heter Fynn fra The yarns of Rhichard Devrieze og jeg har brukt pinne nummer 4.