Opphold på MS senteret

 

For noen dager siden kom jeg hjem etter å ha vært 3 uker på MS senteret i Hakadal. Det var 3 uker fylt med mye forskjellig. Mye ,og mange, følelser, oppdagelser om meg selv, fantastisk flinke fagfolk, mye lærdom og ikke minst mange fantastiske medpasienter (eller innsatte som vi sa). 

Dette rehabiliteringsoppholdet hadde jeg størst fokus på et av mine største problem i hverdagen som er fatigue. Kort fortalt er det når jeg kan føle meg helt utmattet uten å ane hvorfor jeg gjør det. For meg kan fatiguen veldig ofte hindre meg i å gjøre som jeg vil, og den kan fort føre til at jeg ligger strekk ut ei god stund etter en enkel oppgave som for eksempel å sette på en maskin med klær. Dette er vel det symptomet jeg har på MS som er vanskeligst å forstå, både for meg og for andre. Det er ikke lett å forstå noe du ikke kan se eller kjenne på selv. Når jeg var på MS senteret nå fikk jeg være med i en gruppe sammen med flere andre som sliter med det samme der vi fikk undervisning i noen modeller som kunne hjelpe oss med å få en bedre hverdag. Jeg syntes det kurset var veldig nyttig. Det satte i gang mange prosesser i mitt hode, og det ga meg en del aha-opplevelser som både var nyttige og tidvis vonde og vanskelige. Prosessene går enda i hodet, og det blir en del jobb å gjøre med de nye "verktøyene" når jeg er kommet litt mer i siget. Jeg tror ikke den jobben blir helt enkel, men forhåpentlig vil jeg få en bedre hverdag etterpå. Da vil det være verdt den jobben.

Noe av det beste med å være på MS senteret er det sosiale som vi innsatte får. Alle som er der har samme diagnose, så man slipper å forklare seg. Er man sliten en dag og holder seg på rommet er det helt innafor, og ingen reagerer på det. Det blir mange gode samtaler på ettermiddagene og kveldene når man er på fellesstua. Jeg ble veldig inspirert av mine medpasienter, og jeg tenker ofte på hvor heldig jeg er som har fått lov til å være på en så spesiell plass sammen med så fantastiske mennesker.

Det ble det mye strikking på stua for min del denne turen. Vi var mange strikkere på dette oppholdet, og det var morsomt. Det var også mange som la puslespill på et stort bord på stua. Skikkelig koselig med så mange folk på stua, og det kunne fort bli en del latter der. 

Det ble også noen turer ut i nærmiljøet. Bildet som følger innlegget ble tatt en dag jeg og noen andre var ute en tur. Det var oppholdsvær når vi dro ut, men begynte å snø mens vi var ute. Jeg er glad jeg hadde med opp den ene rullestolen min slik at jeg kunne dra ut hvis jeg ville.