Jeg får ofte en del spørsmål om jeg ikke går lei av å strikke sokker. For å svare på det spørsmålet; Nei jeg går ikke lei av å strikke sokker. Av en eller annen grunn har jeg ikke gått lei til nå, så da tror jeg ikke jeg kommer til å gå lei heller. Jeg er veldig glad i farger når jeg strikker, og sokkegarn kommer i mange fine farger. Gjerne mange fine farger i samme nøste. De er som regel gode og myke å jobbe med i tillegg til de fine fargene. Har jeg en dårlig dag så kommer jeg fort i godt humør når jeg strikker med glade farger. Ikke alle farger er glade farger (men de er kjempefine likevel), men de fleste dagene strikker jeg bare fordi jeg liker å strikke. Da trenger ikke fargene være glade, men de må være fine. For min del kan man vel si at sokkestrikkingen har blitt en liten form for terapi, og det har kommet veldig godt med når kroppen krangler eller tunge tanker vil prøve å trenge seg inn. Er dagen litt vrang er det herlig å kunne gå opp i mitt "lille" garnlager for å finne et fint sokkegarn for deretter å legge opp til et sokkepar. Sokker er så greit å strikke siden de ikke er så store prosjekter, så man kan bli ferdige med de fort om man vil. Så i stedet for å bli lei sokkestrikking kjenner jeg meg takknemlig for at jeg finner roen med det i hendene. Jeg er også veldig takknemlig for at jeg har en mann som synes det er greit at mitt garnlager tar litt plass i huset vårt. At han i tillegg kjøper fint sokkegarn til meg er bare en stor bonus. Jeg er rett og slett kjempeheldig.