For noen få dager siden kom jeg hjem etter et tre uker langt rehabiliteringsopphold på MS-senteret som ligger i Hakadal. Det har vært tre gode uker fylt med hard jobbing, mange forskjellige følelser, mye inspirasjon og kjempeflotte mennesker. Siden det bare er pasienter med MS som er på senteret, er de som jobber der veldig gode på de utfordringene den sykdommen kan gi. I løpet av de tre ukene fikk jeg hjelp til mine utfordringer av blant annet fysioterapeut, ergoterapeut, logoped og sykepleiere/hjelpepleiere. Det er herlig å være en plass der du føler at de som jobber der virkelig har et stort ønske om at du skal få best mulig hjelp på dine utfordringer. Nå gjenstår det bare å se om jeg klarer å bruke de verktøyene jeg har fått på best mulig måte nå som jeg er kommet hjem igjen.
Det absolutt beste med å være der er at du treffer 28 andre mennesker som har samme diagnose som deg selv. Selv om vi har samme diagnose, virker sykdommen forskjellig på alle sammen. Jeg synes det er interessant å høre andres erfaringer, og hvordan sykdommen virker på dem. Det ble en del slike samtaler på oppholdet, og jeg ble både inspirert og motivert av både samtalene og mine medpasienter. At man i tillegg lærer mye av dem er bare et stort pluss. Det var en humørfylt gjeng jeg var der sammen med, så det ble mye latter i løpet av de tre ukene. Jeg kan ikke huske sist jeg har ledd så mye over en så lang periode. Det var skikkelig deilig.
Ettermiddagene ble ofte fylt med strikking og skravling i stua eller på terrassen, gåturer i nærmiljøet eller bare være stille sammen med noen hvis dagen var dårlig. Det er utrolig godt å kjenne på forståelsen fra andre som er i samme båt som deg når dagen er vanskelig. Selv om man var uten energi så var det helt greit å bare sitte sammen med folk som snakket sammen uten å føle press på å måtte delta i samtalen.