Den fineste klokka

 I sommer var vi så heldige at vi fikk overta denne gamle klokka. Det er ei klokka som min oldefar kjøpte 13.04.1907 da han var på lofotfiske. Datoen kjenner jeg fordi den som solgte oldefar klokka skrev datoen bak på klokka. Det står også at klokka hadde 4 års garanti, men denne gjaldt ikke med tilført skade. Navnet på kjøpmannen som har skrevet under på garantien har verken pappa eller jeg klart å tyde. 

Denne klokka har vært plassert i flere hjem før den kom på vår vegg, hos oldefar, farfar og pappa. Slagverket var gåent da vi fikk den, så den ble plassert hos urmaker for å få den i god stand igjen. Det er nok skiftet slagverk i klokka, for pappa mener det er en litt annen lyd i den nå enn den han husker fra før. Jeg kan ikke huske hvordan lyden var i den før, så det er ikke noe som betyr noe for oss. Vi er fornøyde med at den slår, og at vi har en fin klokke med en historie vi kjenner til. 

 Med en så gammel klokke så er det ikke noe rart at det kom en liten serie med småfeil som måtte rettes opp i, så den har vært flere turer hos urmakeren. Nå håper vi rekka er ferdig sånn at vi kan ha klokka hengende på veggen. Jeg vokste opp med ei klokke som slo hel og halv time, og det har jeg savnet. Derfor synes jeg det er veldig stas at vi nå har ei klokke med slagverk på veggen. At Ole også liker slagene på klokka er bare en bonus.