Den fineste klokka

 I sommer var vi så heldige at vi fikk overta denne gamle klokka. Det er ei klokka som min oldefar kjøpte 13.04.1907 da han var på lofotfiske. Datoen kjenner jeg fordi den som solgte oldefar klokka skrev datoen bak på klokka. Det står også at klokka hadde 4 års garanti, men denne gjaldt ikke med tilført skade. Navnet på kjøpmannen som har skrevet under på garantien har verken pappa eller jeg klart å tyde. 

Denne klokka har vært plassert i flere hjem før den kom på vår vegg, hos oldefar, farfar og pappa. Slagverket var gåent da vi fikk den, så den ble plassert hos urmaker for å få den i god stand igjen. Det er nok skiftet slagverk i klokka, for pappa mener det er en litt annen lyd i den nå enn den han husker fra før. Jeg kan ikke huske hvordan lyden var i den før, så det er ikke noe som betyr noe for oss. Vi er fornøyde med at den slår, og at vi har en fin klokke med en historie vi kjenner til. 

 Med en så gammel klokke så er det ikke noe rart at det kom en liten serie med småfeil som måtte rettes opp i, så den har vært flere turer hos urmakeren. Nå håper vi rekka er ferdig sånn at vi kan ha klokka hengende på veggen. Jeg vokste opp med ei klokke som slo hel og halv time, og det har jeg savnet. Derfor synes jeg det er veldig stas at vi nå har ei klokke med slagverk på veggen. At Ole også liker slagene på klokka er bare en bonus.

Opphold på MS senteret

 

For noen dager siden kom jeg hjem etter å ha vært 3 uker på MS senteret i Hakadal. Det var 3 uker fylt med mye forskjellig. Mye ,og mange, følelser, oppdagelser om meg selv, fantastisk flinke fagfolk, mye lærdom og ikke minst mange fantastiske medpasienter (eller innsatte som vi sa). 

Dette rehabiliteringsoppholdet hadde jeg størst fokus på et av mine største problem i hverdagen som er fatigue. Kort fortalt er det når jeg kan føle meg helt utmattet uten å ane hvorfor jeg gjør det. For meg kan fatiguen veldig ofte hindre meg i å gjøre som jeg vil, og den kan fort føre til at jeg ligger strekk ut ei god stund etter en enkel oppgave som for eksempel å sette på en maskin med klær. Dette er vel det symptomet jeg har på MS som er vanskeligst å forstå, både for meg og for andre. Det er ikke lett å forstå noe du ikke kan se eller kjenne på selv. Når jeg var på MS senteret nå fikk jeg være med i en gruppe sammen med flere andre som sliter med det samme der vi fikk undervisning i noen modeller som kunne hjelpe oss med å få en bedre hverdag. Jeg syntes det kurset var veldig nyttig. Det satte i gang mange prosesser i mitt hode, og det ga meg en del aha-opplevelser som både var nyttige og tidvis vonde og vanskelige. Prosessene går enda i hodet, og det blir en del jobb å gjøre med de nye "verktøyene" når jeg er kommet litt mer i siget. Jeg tror ikke den jobben blir helt enkel, men forhåpentlig vil jeg få en bedre hverdag etterpå. Da vil det være verdt den jobben.

Noe av det beste med å være på MS senteret er det sosiale som vi innsatte får. Alle som er der har samme diagnose, så man slipper å forklare seg. Er man sliten en dag og holder seg på rommet er det helt innafor, og ingen reagerer på det. Det blir mange gode samtaler på ettermiddagene og kveldene når man er på fellesstua. Jeg ble veldig inspirert av mine medpasienter, og jeg tenker ofte på hvor heldig jeg er som har fått lov til å være på en så spesiell plass sammen med så fantastiske mennesker.

Det ble det mye strikking på stua for min del denne turen. Vi var mange strikkere på dette oppholdet, og det var morsomt. Det var også mange som la puslespill på et stort bord på stua. Skikkelig koselig med så mange folk på stua, og det kunne fort bli en del latter der. 

Det ble også noen turer ut i nærmiljøet. Bildet som følger innlegget ble tatt en dag jeg og noen andre var ute en tur. Det var oppholdsvær når vi dro ut, men begynte å snø mens vi var ute. Jeg er glad jeg hadde med opp den ene rullestolen min slik at jeg kunne dra ut hvis jeg ville. 

My bakers hat

 

Jeg har strikket en lue. Mønsteret jeg har brukt heter "My bakers hat" og er laget av Emily Russell. Lua mi ble litt liten da jeg glemte å gå opp en halv pinnestørrelse etter vrangborden. At jeg i tillegg bommet litt på strikkefastheten hjalp heller ikke. Og når jeg først var i gang med å gjøre feil, gjorde jeg den ene typen fellinger helt feil. Selv med alle disse feilene ble lua seende bra ut, så håper den vil varme den som blir mottaker av den. Mønsteret var ikke vanskelig eller dårlig beskrevet, det var bare jeg som var litt for trøtt de gangene jeg leste på det.

Garnet jeg har brukt var jeg så heldig å få en gang strikkegjengen min hadde en pakkelek på et av treffene våre. Jeg liker veldig godt fargespillet i garnet, og funderer litt på hva jeg skal lage med restene slik at det ikke går til spille. Godt mulig det blir en lue til, men det vil i så fall bli et annet mønster. Tiden vil vise hva det blir til.

Garntypen jeg har brukt heter Fynn fra The yarns of Rhichard Devrieze og jeg har brukt pinne nummer 4.

Blå genser

 Jeg har strikket meg en blå genser. Dette skulle egentlig være en Nordnorsk festgenser etter Therese Guldbrandsen Sjåfjell sitt design. Det har de fine blomstene som er på nordlandsbunaden på bærestykket. Den planen gikk i vasken da jeg ikke klarte å strikke med tre farger på samme omgang. Prøvde også å brodere mønsteret på med maskesting, men det så jeg fort at jeg ikke fikk til å gjøre på en måte som gjorde det fint. Dermed falt valget på å bare strikke genseren ferdig etter mønsteret og la det bli til en fin blå genser. Mønsteret var veldig godt skrevet og godt forklart, så det har jeg ingen ting å utsette på. Det var kun mine egne ferdigheter det skortet på. Selv om genseren ikke ble seende ut som den skulle så er jeg godt fornøyd med den like vel. Den er god og varm å ha på. I tillegg er marineblå en farge jeg trives veldig godt i. Det sier jeg meg fornøyd med, og jeg gleder meg til å bruke den mer nå som den kalde tiden er her. I mange år har jeg ikke brukt strikkeplagg da jeg har vært for varm og det var kun t-skjorte som funket. Jeg går enda mye i t-skjorte, men nå synes jeg det er herlig å kunne ha på en god å varm genser enkelte dager. Så nå er det mange gensermønstre som jeg har lyst til å strikke. Jeg må bare bli ferdig med noen av de mange strikkeprosjektene jeg alt har på pinnene. Har en liten tanke på hvordan jeg skal prøve å motivere meg på ferdigstilling, mer om dette kommer det nok senere.

Genseren er strikket meg garntypen Alpakka wool i fra Du store alpakka i farge " 525" ( marine). Det ble brukt pinne nummer 2,5 og 3 på genseren.

Dette er det siste innlegget jeg lager med ting fra før jeg begynte å blogge igjen. Fremover vil det nok derfor komme en liten miks av håndarbeidsprosjekter, tankesurr og andre ting. 

Noah pannebånd

 Det siste pannebåndet jeg strikket i sommerens småstrikkdille var et Noah pannebånd etter mønster av Hanne Andreassen Hjelmås og Torunn Steinsland. Mønsteret er å finne i boka "KlompeLOMPE strikk til baby, barn og voksen". Jeg hadde bare ett nøste av den rosa fargen i skattkammeret mitt, og det nøstet ville jeg gjerne bruke opp mest mulig av. En liten titt i mønsterboksamlingen min sa meg at dette kunne være et prosjekt som passet mine kriterier. Da jeg så i mønsteret ar den lille lappen skulle strikkes i en annen farge tok jeg bare en som lå fremme etter at jeg hadde strikket det ene mariuspannebåndene. På en liten tur i knappekrukken min fant jeg en enslig liten rosa hjerteknapp som ble festet på lappen. Jeg synes den passet greit inn til fargene jeg hadde strikket med, og at den gav pannebåndet en søt liten detalj. Utrolig gøy at jeg fant en søt knapp som passet i knappekrukken min så jeg slapp å kjøpe en ny. Hadde sikkert funket greit uten knapp og, men jeg likte detaljen den ble.

Pannebåndet er strikket i Merinoull fra Sandnes garn i farge "4715" (rosa). Den lille merkelappen er strikket i garntypen Merino extra fine fra DROPS i farge "32" (mørk rose). Jeg har brukt strikkepinne nummer 4 på dette pannebåndet.

Cortina pannebånd

 I sommerens småstrikkboble ble det også strikket et Cortina pannebånd etter mønster av Bitten Eriksen. Jeg vet ikke om det er hun som har laget dette spesifikke mønsteret, men det er henne som har laget grunnoppskriften. Dette var et morsomt mønster å strikke, og det var et greit prosjekt å bruke opp litt restegarn på. Pannebåndet er strikket på en måte som gjør at det er dobbelt hele veien, så jeg vil tro at dette blir et godt og varmt pannebånd for den som etter hvert blir mottaker. Hvem det er har jeg ingen anelse om i skrivende øyeblikk, så det får tiden vise. Kjekt å ha noe småstrikk på lur hvis jeg skulle trenge en liten gave å gi bort eller noe slikt.

Pannebåndet har jeg strikket med garntypen Merino extra fine i fra DROPS i fargene "27" (marine) og "05" (grå). Jeg har brukt strikkepinne nummer 3,5 på pannebåndet.

Citrus hat

Jeg har strikket en Citrus hat etter mønster av Laura Treadway. Dette mønsteret synes jeg så skikkelig morsomt ut siden det ser ut som en citrus frukt når du ser lua rett ovenfra. Dette var en kjappstrikket lue, og jeg liker når mønstre er kjappstrikket. Morsomt å strikke var det og, så det er godt mulig at det vil bli strikket flere slike etter hvert. Jeg har ikke planlagt noen, men trenger jeg et kjappstrikket luemønster så står dette på den lista.

Lua er strikket i Senjagarn fra Gjestal i farge "352", og jeg har strikket den på pinne nummer 2,5 og 3.