Farfar 100 år

I dag hadde farfar blitt 100 år om han hadde levd. Farfar og Mia bodde i nordnorge, så det var ikke så ofte vi traff dem i barndommen. Farfar var en mann som var glad i å fortelle historier. Det passet meg bra siden jeg alltid har likt å høre på når noen forteller. Når vi var på ferie hos dem kom alltid farfar opp på soverommet mitt etter at mamma og pappa hadde sagt god natt. Da var det historietid. Jeg visste at han kom hver kveld, så jeg prøvde aldri å sove når mamma og pappa gikk etter de hadde sagt god natt. Det var så vidt de hadde kommet seg ned i stua før farfar var på vei opp trappa. Jeg husker historier om jerv, gauper , bjørner og troll. Farfar og jeg hadde samme interessen for troll, den har jeg den dag i dag. Farfar hadde fantasien i orden, så det ble nok mange timer til sammen med slik historietid på farfar og meg. Dette er gode barndomsminner, og jeg kan enda se for meg farfar der han satt og fortalte med store armbevegelser og hender som beskrev hvordan ting i fortellingen så ut. Jeg er usikker på om mamma og pappa visste om disse historietidene før jeg selv fortalte dem det i ganske voksen alder.

Det var alltid stas for Farfar når vi kom, og var vi på butikken ble det fort fortalt en gamling eller flere at det der er likjveikja has Leif hvis jeg var i nærheten. Var det noen postkort eller noe annet med troll på der, kunne vi også bruke en del tid på å diskutere dem. Det skulle ikke forundre meg om noen av de diskusjonene var grunnlag for noen historier.

Bildet av farfar og Mia er tatt i fjæra like nedenfor huset de bodde i. De ser ut akkurat slik jeg husker dem.